Internasjonal handel og logistikk kan være komplisert. Land har ulike lover og regler, og det er viktig at kjøper og selger er enige om hvem som har ansvar for hva. Incoterms 2020 gir standardiserte leveringsbetingelser som gjør det enklere å fordele kostnader, risiko og oppgaver ved varetransport.
Alle som sender varer internasjonalt, vil før eller siden møte begrepet Incoterms. Navnet er en forkortelse for International Commercial Terms. Incoterms er et sett med standardiserte leveringsbetingelser utarbeidet av Det internasjonale handelskammeret (ICC).
Reglene beskriver blant annet hvem som skal organisere og betale transporten, hvem som har ansvar for tollklarering, og når risikoen for tap av eller skade på varene går over fra selger til kjøper. De kan brukes både ved internasjonal handel og ved handel innenfor ett land.
Incoterms blir en del av kjøpsavtalen når partene avtaler å bruke dem. Reglene erstatter ikke selve kjøpsavtalen. De regulerer verken betalingsvilkår eller når eiendomsretten til varene går over til kjøperen.
Trenger du hjelp med leveringsbetingelsene for forsendelsen din? Ta kontakt med oss for praktisk veiledning fra MyDello.
En leveringsbetingelse beskriver hvordan oppgaver, kostnader og risiko fordeles mellom selger og kjøper ved levering av varer. Den angir blant annet hvem som skal organisere transporten, hvor varene skal leveres, og når kjøperen overtar risikoen.
Det er særlig to spørsmål du bør avklare:
Disse punktene er ikke alltid de samme. Enkelte Incoterms-regler krever også at selgeren tegner transportforsikring.
Marite Uustal, Careria OÜ
Bendik Werp, ALDRIMETT AS
Hver Incoterms-regel har en trebokstavskode som brukes i kjøpsavtalen. Reglene gir partene et felles utgangspunkt for fordelingen av kostnader, risiko og oppgaver. Ved internasjonal varetransport er det derfor viktig å forstå hva den valgte leveringsbetingelsen innebærer.
I avtalen bør du oppgi trebokstavskoden, det avtalte stedet eller den avtalte havnen og regelutgaven, for eksempel «FCA [fullstendig adresse], Incoterms 2020». Angi stedet så presist som mulig. Ved C-reglene viser stedsangivelsen hvor langt selgeren betaler transporten, mens risikoen går over til kjøperen tidligere.
Incoterms 2020 omfatter 11 regler: EXW, FCA, CPT, CIP, DAP, DPU, DDP, FAS, FOB, CFR og CIF. De deles inn i to kategorier etter hvilke transportformer de kan brukes for:
Den nyeste utgaven er Incoterms 2020, som ble publisert 10. september 2019 og trådte i kraft 1. januar 2020. Dette er den niende utgaven av reglene.
Det internasjonale handelskammeret publiserte sin første undersøkelse av internasjonale handelsbetingelser i 1923. De første offisielle Incoterms-reglene kom i 1936 og har siden blitt oppdatert flere ganger.
Incoterms gjør det tydeligere hvordan ansvar, kostnader og risiko fordeles ved varetransport. Reglene kan likevel være vanskelige å forstå hvis du ikke arbeider med logistikk til daglig. For eksempel sier forkortelsen CIF lite uten en forklaring på hva regelen innebærer.
Logistikkleverandører som MyDello arbeider med Incoterms hver dag. Både kjøper og selger bør likevel forstå hva de forplikter seg til når de inngår en kjøpsavtale.
CIP og CIF krever at selgeren tegner transportforsikring, men kravene til dekning er forskjellige. Manglende forståelse av leveringsbetingelsene kan også føre til at den samlede fraktkostnaden blir høyere enn forventet. Ta derfor alltid hensyn til Incoterms når du innhenter tilbud eller beregner fraktkostnader.
Ved CFR og CIF betaler selgeren frakten til den avtalte bestemmelseshavnen. Kjøperen må normalt organisere og betale eventuell videre transport fra havnen til den endelige destinasjonen. Hvem som dekker lossing og enkelte havnekostnader, avhenger også av selgerens transportavtale. Ved FAS har kjøperen ansvar for hovedtransporten allerede fra utskipningshavnen.
En kjøper som ikke kjenner betingelsene, kan feilaktig anta at varene blir levert helt frem til eget lager. Det kan føre til uventede kostnader når forsendelsen ankommer.
Eksempel:
For en forsendelse fra London til Shanghai kan partene avtale CIP til kjøperens lager i Shanghai, med henvisning til Incoterms 2020 og en presis adresse i kontrakten. Den britiske selgeren betaler da transporten frem til lageret. I dette eksempelet går risikoen over til kjøperen når varene overleveres til den første transportøren i London. Selgeren skal også tegne transportforsikring som dekker kjøperens risiko frem til det avtalte bestemmelsesstedet.
Hvis varene er skadet ved ankomst, kan kjøperen melde et krav til forsikringsselskapet. Om skaden dekkes, avhenger av forsikringsvilkårene. Ved CPT har selgeren ingen tilsvarende plikt til å tegne forsikring. Uten egen forsikring kan kjøperen derfor risikere å måtte dekke et tap som ikke kan kreves erstattet av transportøren eller andre ansvarlige.
Create Your No-Cost Account Today and experience the New Era of Logistics
Nedenfor finner du en gjennomgang av de 11 Incoterms 2020-reglene. Du kan også bruke MyDellos Incoterms-tabell for å få oversikt over fordelingen av risiko, kostnader og ansvar.
Ved internasjonal varetransport, særlig sjøfrakt, møter du også andre begreper og forkortelser. Du finner en oversikt over sjøfraktbegreper og Incoterms på denne siden.
I tillegg til inndelingen etter transportform brukes ofte den tradisjonelle grupperingen i E-, F-, C- og D-regler. Gruppene gir en overordnet oversikt over hvordan transportoppgaver, kostnader og risiko fordeles mellom selger og kjøper.
Selgeren inngår transportavtalen og betaler frakten til det avtalte bestemmelsesstedet eller den avtalte bestemmelseshavnen. Risikoen går imidlertid over til kjøperen tidligere: ved levering til transportøren for CPT og CIP, eller når varene er om bord på skipet for CFR og CIF.
Selgeren organiserer og betaler transporten til det avtalte bestemmelsesstedet og bærer risikoen frem til levering der. Reglene skiller seg blant annet fra hverandre når det gjelder lossing og importklarering.
EXW er den eneste regelen i E-gruppen. Selgeren stiller varene til kjøperens disposisjon på det avtalte stedet, vanligvis selgerens eget forretningssted. EXW legger minst ansvar på selgeren.
Kjøperen organiserer og betaler hovedtransporten. Selgeren leverer varene til transportøren eller en annen part kjøperen har utpekt ved FCA, langs skipssiden ved FAS eller om bord på skipet ved FOB.
Ta hensyn til den valgte Incoterms-regelen når du vurderer leveringskostnadene, enten forsendelsen går på vei, med fly eller til sjøs. Valget bør passe både transportformen og partenes muligheter til å organisere transport, håndtere tollklarering og bære risiko. Ta også høyde for mulige forsinkelser når du planlegger forsendelsen.
De følgende sju reglene kan brukes ved sjøfrakt, flyfrakt, jernbanefrakt og veitransport, også når flere transportformer kombineres. Hver kode er en forkortelse for en bestemt leveringsbetingelse.
Ved EXW stiller selgeren varene til kjøperens disposisjon på det avtalte stedet, vanligvis selgerens eget forretningssted. Kjøperen overtar risikoen der og har ansvar for videre transport, lasting på hentekjøretøyet og eventuell eksport- og importklarering. Regelen legger mest ansvar på kjøperen og minst ansvar på selgeren. EXW brukes ofte i innledende pristilbud der transportkostnader ikke er inkludert.
Dersom partene ønsker at selgeren skal ha ansvar for lastingen, må fordelingen av risiko og kostnader ved lasting avtales tydelig. FCA kan være et bedre alternativ, særlig ved eksport, dersom selgeren også skal håndtere eksportklareringen.
Ved FCA leverer selgeren varene til transportøren eller en annen part kjøperen har utpekt, på et avtalt sted. Selgeren sørger for eksportklarering der det er nødvendig. Leveringsstedet kan være selgerens eget forretningssted eller et annet avtalt sted.
Hvis leveringen skjer på selgerens forretningssted, laster selgeren varene på transportmiddelet kjøperen har sørget for. Hvis leveringen skjer et annet sted, leveres varene på selgerens transportmiddel, klare for lossing og stilt til disposisjon for den utpekte transportøren eller mottakeren. Kjøperen har da ansvar for lossingen. Risikoen går over ved levering på det avtalte stedet.
Ved CPT betaler selgeren transporten frem til det avtalte bestemmelsesstedet. Risikoen går imidlertid over til kjøperen når varene leveres til transportøren på det avtalte leveringsstedet. Hvis flere transportører er involvert og partene ikke har avtalt et annet leveringspunkt, skjer dette normalt ved overlevering til den første transportøren.
Selgeren sørger for eksportklarering der det er nødvendig, og betaler frakten frem til det avtalte bestemmelsesstedet. Dette kan for eksempel være kjøperens lager eller en terminal. Partene bør derfor angi både leveringspunktet, der risikoen går over, og bestemmelsesstedet, som selgeren skal betale transporten til. Selgeren har ingen plikt til å tegne transportforsikring etter CPT.
CIP ligner CPT, men krever i tillegg at selgeren tegner transportforsikring som dekker kjøperens risiko frem til det avtalte bestemmelsesstedet. Forsikringen skal dekke minst 110 prosent av kontraktsverdien.
I Incoterms 2020 er utgangspunktet en omfattende dekning etter Institute Cargo Clauses (A) eller tilsvarende vilkår. Partene kan avtale et annet dekningsomfang.
Som ved CPT går risikoen over ved levering til transportøren, normalt den første transportøren dersom flere er involvert og partene ikke har avtalt et annet leveringspunkt. At selgeren betaler frakt og forsikring til bestemmelsesstedet, betyr altså ikke at selgeren bærer risikoen hele veien dit.
Ved DAP leverer selgeren varene på det avtalte bestemmelsesstedet, klare for lossing fra det ankommende transportmiddelet. Selgeren organiserer og betaler transporten og bærer risikoen frem til dette punktet.
Kjøperen har ansvar for lossingen og bærer risikoen ved den. Lossekostnadene dekkes normalt av kjøperen, med mindre de allerede inngår i selgerens transportavtale. Kjøperen har også ansvar for importklarering og betaling av eventuell importtoll, merverdiavgift og andre importavgifter.
Ved DPU skal selgeren transportere varene til det avtalte bestemmelsesstedet og losse dem der. Selgeren betaler transporten og lossingen og bærer risikoen frem til varene er losset og stilt til kjøperens disposisjon. DPU er den eneste Incoterms 2020-regelen som krever at selgeren losser varene på bestemmelsesstedet.
Selgeren sørger for eksportklarering der det er nødvendig. Kjøperen har ansvar for importklarering, importtoll, merverdiavgift og andre importavgifter, også når dette må håndteres før varene når bestemmelsesstedet. Kjøperen betaler dessuten eventuell videre transport etter levering.
Fordelingen av forsinkelses- eller liggetidskostnader avhenger av årsaken til kostnadene og de avtalte vilkårene. Hvis kjøperen ikke oppfyller plikten til å sørge for importklarering, kan kjøperen måtte bære kostnader og risiko som følger av dette, selv om levering ennå ikke har skjedd.
Ved DDP har selgeren ansvar for å levere varene på det avtalte bestemmelsesstedet, klare for lossing. Selgeren organiserer og betaler transporten, sørger for eksport- og importklarering og dekker eventuell importtoll, merverdiavgift og andre importavgifter.
Risikoen går over til kjøperen når varene er levert, klare for lossing. Kjøperen har ansvar for lossingen, mens lossekostnadene normalt dekkes av kjøperen dersom de ikke allerede inngår i selgerens transportavtale.
DDP krever at selgeren både kjenner regelverket og kan gjennomføre importklareringen i bestemmelseslandet. Hvis lokale regler gjør dette vanskelig eller umulig, bør partene vurdere DAP eller DPU i stedet.
De følgende fire reglene brukes bare ved sjøfrakt og transport på indre vannveier. Ved FAS leveres varene langs skipssiden. Ved FOB, CFR og CIF leveres de om bord på skipet.
Disse reglene passer vanligvis dårligere for varer i sjøfraktcontainere som overleveres til transportøren på en terminal før de lastes om bord. FCA, CPT eller CIP kan da være mer passende, fordi leveringspunktet bedre samsvarer med den faktiske overleveringen av varene.
Ved FAS leverer selgeren varene langs siden av fartøyet kjøperen har utpekt, i den avtalte utskipningshavnen. Fra dette tidspunktet bærer kjøperen risikoen og har ansvar for kostnadene ved lasting, hovedtransport og videre transport.
Selgeren sørger for eksportklarering der det er nødvendig. Eventuelle avvik fra denne ansvarsfordelingen må avtales tydelig i kjøpsavtalen.
Ved FOB bærer selgeren kostnadene og risikoen frem til varene er levert om bord på fartøyet kjøperen har utpekt, i den avtalte utskipningshavnen. Selgeren sørger også for tollklarering ved eksport der det er nødvendig.
Når varene er om bord, går risikoen over til kjøperen. Kjøperen organiserer og betaler hovedtransporten og eventuell videre transport.
Ved CFR betaler selgeren frakten til den avtalte bestemmelseshavnen. Risikoen går likevel over til kjøperen når varene er levert om bord på skipet i utskipningshavnen.
Selgeren sørger for eksportklarering der det er nødvendig. Kjøperen har ansvar for importklarering og eventuell videre transport fra bestemmelseshavnen. Kostnadene ved lossing i havnen avhenger av selgerens transportavtale. Selgeren har ingen plikt til å tegne transportforsikring etter CFR.
Ved CIF sørger selgeren for eksportklarering, betaler frakten til den avtalte bestemmelseshavnen og tegner transportforsikring som dekker kjøperens risiko under sjøtransporten.
Risikoen går over fra selgeren til kjøperen når varene er levert om bord på skipet i utskipningshavnen. Selgeren har dermed oppfylt leveringsplikten ved avsendelsen, selv om selgeren også skal betale frakt og forsikring frem til bestemmelseshavnen.
Forsikringen skal dekke minst 110 prosent av kontraktsverdien. Utgangspunktet er dekning etter Institute Cargo Clauses (C) eller tilsvarende vilkår. Dette er en mer begrenset dekning enn standardkravet ved CIP. Partene kan avtale en mer omfattende forsikring.
DDU står for Delivered Duty Unpaid og var en leveringsbetingelse i Incoterms 2000. DDU ble tatt ut da Incoterms 2010 ble innført, og er ikke en av de 11 reglene i Incoterms 2020.
Når partene ønsker at selgeren skal levere varene på et avtalt sted, mens kjøperen håndterer importklarering og importavgifter, er DAP ofte den aktuelle regelen i Incoterms 2020. DDU og DAP tilhører ulike regelutgaver og bør ikke brukes som om de var samme regel. Hvis DDU står i en eldre avtale, bør partene kontrollere hvilken regelutgave og hvilke vilkår avtalen viser til.
Create Your No-Cost Account Today and experience the New Era of Logistics
Konklusjon
Incoterms gir et felles utgangspunkt for fordelingen av kostnader, risiko og oppgaver ved varetransport. Avklar hvilken regel som skal brukes, hvilket sted eller hvilken havn avtalen viser til, og hvilken utgave av Incoterms som gjelder. Gjør dette både når du innhenter tilbud fra en leverandør og når du bestiller transport- og logistikktjenester.
Når begge parter forstår leveringsbetingelsene, blir det enklere å planlegge transporten og unngå uventede kostnader eller uklarhet om hvem som skal organisere den siste delen av leveringen.
MyDello gjør global varetransport enklere. Én plattform, alle transportformer og umiddelbare pristilbud. Finn ut mer.
